Reiseblogg fra Travellerspoint

Etterord del 1

Refleksjoner rett etter reisen

Nå skal jeg komme med litt beskrivelse av hvordan det er å ha reist så lenge. Først vil jeg si at det var veldig hyggelig å se all familie og venner igjen, det var så absolutt veldig bra! Har jo savnet dere masse. Noe annet som var deilig var å ha sin egen seng og dusj og hus og ikke trenge å pakke sekken sånn ca hver eneste dag. Nattbussene kommer jeg heller ikke til å savne hehe.

Må likevel si at jeg allerede savner det å reise! Har møtt mange som reiser lenger enn oss, 9 måneder og 2 år og alt mulig rart. Vil vel si at jeg misunner dem ganske, kunne gjerne hatt et par måneder til på reisefot. Er så mye mer man kan oppleve, kunne ha blitt på de samme stedene vi har vært på mye mer, blitt et par netter til her og der, bli mer kjent med noen av stedene vi likte godt. Er også mange andre steder i verden jeg gjerne vi besøke, men først og fremst ville jeg blitt dobbelt så lenge i Sør-Amerika. Det er vanskelig å beskrivelse følelsen av å reise, men man har en frihet man sjelden har ellers. Hver dag opplever man nye ting, ting man aldri ville gjort andre steder.

Vi har møtt folk sånn ca overalt og hele tiden og det er utrolig hvor mange forskjellige personer vi har møtt gjennom reisen. Mye nytt har vi også lært, blant annet om mennesker fra forskjellige land. Blant annet har vi fått vite at nederlendere er noen av de høyeste i verden, det har vi også merket på alle nederlenderne vi har møtt. Vi har også fått innprentet i hjernen at det er en forskjell mellom Dutch og Deutch, noe vi visste, men ikke hadde så god kontroll på. Tror vi aldri nå kommer til å glemme at Dutch er nederlandsk og at de ikke blir så glad hvis man kaller språket deres Deutch. Noe annet vi har lært er at i Israel drar sånn omtrent alle, både gutter og jenter, til militæret i 3 år fra de er 18. Deretter er det svært normalt å reise til Sør-Amerika på backpackertur, spesielt til Bolivia, Peru (og Argentina tror jeg). Vi har også lært at i Israel snakker de Hebraisk og at det er et nokså lite land med ikke altfor mange innbyggere. Den største delen av befolkningen er også jødiske. Nå har dere lært litt om israel. Forresten må jeg si at La Paz kan kalles Little Israel, her møter man dem overalt. Må heller ikke glemme at alle israelerne vi møtte var veldig hyggelige og imøtekommende mennesker! Småting om andre land og mennesker er at det er litt komplisert å forstå australiere, men det visste kanskje de fleste allerede. Har lært mye annet også, men ikke alt kan skrives ned, det ville blitt veldig komplisert!

Ikke bare har vi lært om andre land og kulturer, men vi har fått oss mange nye venner på tvers av landegrenser og i ulike verdensdeler. Dette er erfaringer som er veldig nyttige å ha med seg og jeg tror man lærer mye av å snakke med alle disse menneskene. Svært mye gøy har vi hatt det, og vil ikke ta tilbake noe av det vi har gjort gjennom reisen. Som sagt misunner jeg alle de som reiser enda lenger enn oss, men vi har så absolutt hatt det veldig veldig mye moro likevel. Alle menneskene vi har møtt har gjort turen perfekt, tusentakk!

Etter Harnas skrev jeg jo ganske mye om alt det morsomme vi gjorde der og hva vi hadde lært og opplevd, så i dette innlegget kommer jeg til å fokusere mest på den siste delen av reisen, Sør-Amerika, her vi virkelig var på en ordentlig backpackertur. Det å leve ut av en sekk har vært en ny og spennende opplevelse, som har bydd på mange rare ting. Vi har lært oss at man er nødt til å kaste ting, og også kunne bruke ting flere enn en gang før man vasker det hehe. Har også lært å være god til å pakke, eller ihvertfall gjøre det raskt og enkelt. Det å reise gjør at man blir svært spontane, og også lett påvirket av mennesker man møter rundt omkring. Blant annet i Foz do Iuazu, der ble vi kjent med de australske Brent og Matty, og med dem ble vi spontant med på rappellering og rafting. Dette var et valg vi var glade vi tok og hadde det kjempegøy hele denne dagen. Slike småting skjedde hele tiden og gjorde at vi hadde det enda morsommere enn vi hadde hatt det hvis vi bare hadde fulgt planen hele tiden.

Alt i alt må jeg si at reisen har vært en helt utrolig opplevelse, vil unne alle mennesker å dra ut på en tur i flere måneder. Aldri før har jeg gjort så mye nytt og morsomt på så kort tid, tror ikke det er mulig uten å reise. Å gjøre det som backpacker har også vært helt supert, vi har møtt så mange likesinnede og i samme situasjon, tror ikke det finnes en bedre måte oppleve ting på!

Må også gi en stor takk til min reisepartner, Céline, vet ikke om du leser dette. Men vi har ihvertfall hatt det veldig mye morsomt sammen og jeg er veldig glad vi valgte å gjøre dette sammen. Har vært en stor trygghet å være to og det har vært få øyeblikk som har vært svært kjedelige. Reisen har vært variert og spennende og helt perfekt. At vi har gjort så mye forskjellig har også gjort det veldig bra, veksling mellom å reise bare vi to og i grupper har gjort at alt har vært veldig fint.

Del 2 av etterord kommer om en liten stund vil jeg tro!

REIS UT I VERDEN ALLE SAMMEN, DET ER ABSOLUTT VERDT DET!

(Må si det ble veldig mange innlegg på en gang nå, men hvis du leser dette først, vil jeg deretter anbefale deg å lese om Nasca og Huacachina før du leser om Lima. Beklager forresten at alt ble postet så sent.)

Skrevet av kjercel 16:22 Arkivert i Norge Kommentarer (0)

Lima

Siste stopp på reisen!

Lørdag, 26.mai
Vi sto opp etter en god natts søvn, og litt utpå dagen gikk vi for å spise frokost/lunsj, noe vi gjorde på en restaurant rett ved siden av hostellet, som vi endte opp med å spise på svært mange ganger. Céline kom i snakk med en fransk kar, Quentin, og han ble med oss. Det endte med at vi var med han hele dagen og gikk rundt og tittet i Lima, på plazaen og litt i butikker osv. Vi satt oss også en liten stund på Starbucks. Etter en stund var vi ganske slitne og gikk tilbake til hostellet, der vi gjorde oss klare til å dra. Nå kom også Annemeike og Thyrza og vi spiste middag sammen med dem, det var veldig hyggelig. Deretter gikk turen videre for vår del, vi hadde planlagt å møte noen vi hadde møtt i Huacachina på deres hostell, Pariwana. Det var Paul, Natalie og Carrie, kjempehyggelige. Etterhvert kom også en engelsk kar, Jon. Vi var med dem lenge og satt og hygget oss masse. Timene gikk og vi bestemte oss for å dra et annet sted, ved havnen. Der sang vi blant annet karaoke og tullet masse. Kvelden var kjempemorsom og vi koste oss masse hele tiden. Disse folkene var veldig hyggelige å være sammen med, veldig bra.

Søndag, 27.mai
I dag sto vi opp slik at vi kunne rekke frokost, var omtrent i 10-tiden. Det ble ikke mange timene søvn, men vi klarte oss fint. Deretter kom vi oss ut og gikk rundt og tittet, før vi ikke ventet for lenge med lunsj, vi ble nemlig ikke altfor mette av brødfrokosten på hostellet. Så ble det mer titting i butikker, og vi fikk kjøpt noen fine småting osv. Vi var så litt på internettcafé, før vi tok turen til Starbucks, der vi kjøpte oss litt godt og satt oss i parken for å nyte det. Etterpå trasket vi tilbake til hostellet, der vi møtte Annemeike og Thyrza, vi skulle nemlig ut og spise middag med dem. I går snakket vi om en mexikansk restaurant og hadde gledet oss hele dagen til dette. Vi satt oss optimistiske inn i en taxi og gledet oss til å komme dit, noe som ble en skuffelse. Det viste seg at restauranten stengte tidlig, noe som var kjedelig. Vi endte isteden opp på en annen restaurant og fikk i oss veldig god mat likevel. Jaja, sånt skjer! Turen gikk så til Pariwana i dag også, der vi møtte de samme igjen og satt og sosialiserte oss med dem. Vi ble etterhvert ganske trøtte og tok turen tilbake til hostellet vårt for å sove.

Mandag, 28.mai
I dag er vår siste hele dag, veldig veldig kjemperart! Vi begynte denne dagen med frokost, for deretter å gå ut i den fine byen Lima. Céline satt seg på café, imens jeg tok turen rundt litt alene. Jeg fant en frisør og klippet håret. Det gikk fint det med spansken, men ble litt kortere enn jeg hadde tenkt meg, men sånn skjer egentlig hver gang jeg klipper meg, så gikk jo helt greit. Deretter var jeg litt på shopping og satt meg litt i parken i solen. Vi møttes så og gikk og spiste lunsj, kreativt nok på det samme stedet igjen. Etter at vi var blitt mette, gikk vi litt rundt omkring og så på livet i Lima. Vi endte så opp på Starbucks igjen og satt der et par timer og leste og slappet av. Etter dette var det tid for å vende tilbake igjen til hostellet, der vi møtte Thyrza og Annemeike og dro sammen med dem til en vegetarrestaurant som visstnok skulle være veldig god. Det var ikke det beste vi hadde smakt, men vi ble ihvertfall mette. Etter maten dro vi til hostellet, der vi satt og hadde det hyggelig med litt kortspill osv. Det var veldig rart å legge seg i dag, og vite at dette var siste natten på veldig lenge som backpacker med silkelakenpose og ryggsekk. Vi sovnet heldigvis etterhvert, men gledet oss ikke så veldig mye til i morgen, rar følelse.

Tirsdag, 29.mai
I dag er dagen som må kalles den siste dagen av reisen vår. For å utnytte dagen sto vi opp ganske tidlig for å pakke. Den siste gangen vi pakker ryggsekken vår, dette er rart. Vi klarte å få det til å bli akkurat riktig med kilo i de to ryggsekkene våre og det ekstra kolliet. I tillegg har vi begge to håndbagasjer som ble nokså fulle. Etter å ha gjort oss klare til å dra, gikk vi ut i Lima for siste gang. Vi tittet mer og i dag var det veldig fin sol og fint vær, nesten som Lima mente vi skulle bli litt til hehe. Lunsjen ble inntatt på en hyggelig restaurant rett ved plazaen, den siste lunsjen.. Som avtalt møtte vi Annemeike og Thyrza på Starbucks der vi spiste den siste cookien og hadde det veldig hyggelig sammen med dem. De har vært to veldig hyggelige jenter å bli kjent med på turen. Turen bar så til Dragonfly, der vi lasset alle tingene våre inn i taxien og kom oss avgårde til flyplassen. Å sette seg på flyet var en veldig rar følelse, det kan man trygt si. Vi så på film og litt Friends, så det var ihvertfall en morsom flytur. Etterpå ble det sovetid, og jeg fikk egentlig sovet ganske mye.

Onsdag, 30.mai
Flyet fra Lima til Madrid kom frem rundt 14 i norsk tid, noe som var morgen for oss som kom fra Peru. Vi ventet et par timer på flyplassen og rakk å spise mat, må vel kalle det lunsj. Flyturen til Düsseldorf tok omtrent 2,5 timer og det var en ganske grei flytur, mye søvn. I Düsseldorf hadde vi kun 45 minutter til både å sjekke inn og komme oss til gaten, noe som det sier seg selv at blir stress av. Derfor løp vi avgårde og styrte rundt, heldigvis rakk vi flyet. Jeg fikk ikke kjøpt vann, kjedelig, men overlevde likevel da, fikk kjøpt vann på flyet hehe. Dette var en rar flytur, nå visste vi at vi skulle komme til Norge, noe vi hadde blandete følelser for. Vi landet tilslutt da og steg i land i fedrelandet. Her møtte vi de første kjente nordmennene, Hanne og Kristine, som tilfeldigvis kom hjem fra Frankrike samtidig som vi kom fra Peru. Etter å ha vært på Tax-Free, fant vi bagasjen vår og gikk ut og møtte familien. Var jo veldig hyggelig å se dere igjen da, mamma og pappa! Så gikk turen hjem til Bærum og denne lange og fine reisen er over. Se neste innlegg for mer informasjon.

Skrevet av kjercel 16:19 Arkivert i Peru Kommentarer (0)

Nasca og Huacachina

Onsdag, 23.mai
Som dere kanskje vet, har jeg bursdag i dag. 20 år, woho! Morgenen begynte ikke så veldig spennende, grunnet at natten ble tilbrakt på en buss. Men vi fant oss ihvertfall et hostell, Friend`s Hostal, der vi la fra oss sakene og slappet av litt. Deretter gikk vi til en internettcafé og det var hyggelig å se gratulasjoner og snakke litt på skype. Har også fått veldig mange koselige bursdagsmeldinger, tusen takk for det! Etter å ha tilbrakt litt tid her gikk vi ut i byen og tittet litt. Vi fant oss lunsj og satt oss på plazaen og koste oss med det. Céline hadde vært veldig hyggelig og kjøpt brus og kake, og kake fikk jeg med et fint lys på. Det var morsomt og kaken var veldig god. Tusentakk! Vi slappet av en liten stund med bok på plazaen og etterpå tittet vi litt mer rundt. Så gikk vi til hostellet og tok på oss litt mer klær, og Céline la fra seg noen mistenkelige store ting, som jeg ikke fikk lov til å se hva var hehe. Magene våre var sultne og vi gikk til en koselig restaurant, der vi tok oss en brus før vi begge bestilte god pizza. Har vært en veldig hyggelig bursdag!

Torsdag, 24.mai
Akkurat som på Céline sin bursdag, valgte vi å utsette bursdagsmorgenen til dagen etter. Jeg ble derfor vekket med dunder og brak, sang og morsom fløyte. Det artigste var likevel at hun hadde kjøpt en piñata med Ole Brumm på og hadde masse ballonger. Jeg er veldig glad i Ole Brumm og det var en koselig måte å bli vekket på. Deretter tok vi en buss til Ica, der vi fant oss en taxi som tok oss til Huacachina, en liten by rett ved siden av. Her fant vi oss et hostell, Desert Night Hostal, som virket fint og hyggelig. Vi latet som det var bursdagen min i dag, artig. På hostellet slappet vi av et par timer, før vi skulle ut på dagens aktivitet, Sandboarding og Buggy Ride.Her ble vi kjent med en walesisk jente, Natalie, og en canadisk jente, Carrie. Begge to var veldig hyggelig. Sandboarding var moro og vi kjørte i stor fart ned 4 ulike sanddyner. Buggy ride var at vi kjørte i en morsom bil i stor fart opp og ned sanddyner og hadde det veldig gøy, det føltes nesten som en berg og dalbane. Etter dette dro vi til hostellet, der vi dusjet og gjorde oss klare for middag. Middagen ble inntatt med de to fra sandboardingen, og to gutter, Paul fra London og Rafael fra Sveits. Alle sammen var veldig hyggelige og Céline fikk ordnet slik at jeg fikk en bursdagspannekake, der det sto Feliz Día, Kjersti, og sang og alt mulig. Det var kjempekoselig og det har blitt en morsom feiring i dag tur, tusentakk! Etter middag gikk vi til et annet hostell og satt og hadde det hyggelig der. En fin dag.

Fredag, 25.mai
Dro rundt 06.30, noe som var en tidlig morgen nok en gang. Vi kom oss på en buss som tok oss til Paracas. Her ble vi ført rett til en båt, der vi skulle tilbringe de neste to timene. Vi besøkte Islas Ballestas, noen øyer med rikt dyre- og fugleliv. Det vi opplevde mest av var fuglene, de dekket ca alle delene av øyene vi så. Mange av fuglene var fine de og vi så også noen pingviner, morsomme dyr. Et par sjøløver dukket også opp og viste seg frem for oss. Denne båtturen var vel ikke akkurat superspennende, og vi kunne godt ha sovet litt ekstra istedenfor, men nå fikk vi ihvertfall utnyttet oss av denne inkluderte aktiviteten også. Bussen vår fra Paracas til Lima skulle gå omtrent 14.30, og vi hadde god tid i denne lille byen. Vi skulle gjerne gått og tittet litt rundt, men vi hadde alle bagasjen vår, og tok det rolig istedenfor. Lunsjen ble inntatt først, og deretter satt vi oss et par timer på en internettcafé. Så var det tid for busstur igjen, og dette er faktisk den første bussen som har vært forsinket gjennom oppholdet i Sør-Amerika. Tilslutt kom den og tok oss til Lima. Dette er den siste bussturen vi tar med Bamba Experience, noe som føles ganske så rart, i og med at vi har holdt på ganske lenge nå. En annen ting jeg må nevne er at Ole Brumm er med oss på de siste bussturene, som en ekstra bagasje haha. Det er morsomt å se reaksjonene til folk når vi trasker rundt med en stor bamse, det er gøy. Fremme i Lima fant vi oss et hostell, det siste på reisen. Vi havnet på Dragonfly Hostel, der Annemeike og Thyrza fra Inka Trail skulle komme dagen etter. Hostellet var fint og hyggelig

Skrevet av kjercel 16:17 Arkivert i Peru Kommentarer (0)

Machu Picchu

Inka Trail 4 dager

Tirsdag, 15.mai
Til alle som sikkert er kjempebekymret, hehe, må jeg si at vi overlevde bussturen fra Puerto Maldonado til Cusco helt fint. Temperaturen var bra og vi sov egentlig ganske mye, fornøyde med denne bussturen. Vi kom altså i dag frem til Cusco og dro til hostellet for å dusje og gjøre oss klare. Deretter gikk vi ut for å benytte dagen til noe annet enn å sitte på rommet, og var på internettcafé så og si hele dagen. Céline fikk gjort mye av bloggen sin, som heldigvis funker her, og jeg fikk gjort mye diverse surr. Snakket med pappa, Armand og Alice på Skype, veldig hyggelig. Ellers leste jeg og surret litt rundt. Etter disse innholdsrike timene tok vi turen til Bamba Experience Office, der vi fikk informasjon om turen vår til Machu Picchu, Inka Trail, som tydeligvis starter klokken 04.00 i morgen. Man har bærere som bærer diverse man trenger til turen, og vi kunne pakke med 2 kg som de kunne bære for oss. Derfor gikk vi til rommet og pakket i vei, det viste seg vanskeligere enn trodd å begrense oss til 2 kg og dagssekk, men vi klarte det tilslutt. Etterpå tok vi en rask middag, for så å legge oss så tidlig som mulig, for å være klare for kamp.

Onsdag, 16.mai
I dag startet vi som sagt Inka Trail og satt oss i bussen klokken 04.00. Det sier vel seg selv at vi var nokså trøtte på det tidspunktet, men var likevel klare og fornøyde. Gruppen vår er sammensatt av tre små grupper med tre ulike guider. Vi er på gruppe med to hollandske jenter, Annemeika og Tirshka, veldig koselige. Guiden vår heter Simba, og han er også en artig type. Gruppe nummer to består av to superkule canadiere fra Quebec, Jeff og Stephan og guiden deres Clarissa. Den siste lille gruppen er vietnameseren Toan og guiden hans som vi aldri fant ut hva het. Gruppen viste seg å være super og vi hilste på alle da vi kom frem til der vi skulle gå fra. Før vi kom dit, spiste vi frokost på et sted på veien. Vi kom tilslutt frem til der vi skulle begynne å gå og fikk utdelt gåstaver, haha, men de viste seg å bli veldig nyttige. Vi var alle litt nervøse, men likevel klare for å starte på den fire dager lange turen til et av verdens nye underkerker, Machu Picchu.

Dagen begynte rolig og vi fikk et stempel i passet vårt, noe som vi naturligvis syntes var veldig stas. Vi gikk sakte og forsiktig til å begynne med og stoppet nokså ofte for å få informasjon om ulike saker og ting på veien. Etterhvert begynte noen bakker, og jeg må si jeg merker at jeg ikke er helt i toppform. Haha, jaja, gikk jo fint, og etterhvert var det enda brattere bakker og jeg ble litt bekymret for hvordan ting kom til å gå. Etter en stund kom vi frem til der vi skulle spise lunsj, og vi fikk god mat og te og alt mulig rart. Det ble også tid til en halvtimes siesta, noe som var veldig deilig, ettersom vi var ganske så trøtte. Så var det i gang igjen og vi trasket ca omtrent to timer til campsiten. I dag gikk vi 9 km og dagen har vært nokså rolig. Vi kom som sagt til campsiten, der vi la oss i teltene våre for å slappe av og lese en liten stund, for tetid klokken 17. Noe annet som stod på menyen var pop corn, noe alle og enhver var svært fornøyde med. Vi koste oss med dette en stund, før vi etterhvert begynte å spille kort, noe som viste seg å bli veldig morsomt. Turens spill ble kreativt nok vriåtter, men med ganske mange flere regler enn det vi nordmenn pleier å spille med. Noen regler kom fra Canada, andre fra Nederland, og det ble en morsom og fin blanding. Middagen avbrøt kortspillet, og vi la oss i teltet rundt 20, vi skulle nemlig opp tidlig neste morgen. Den første dagen av Inka Trail har vært veldig bra!

Torsdag, 17.mai
HIPP, HIPP, HURRA FOR NORGE! Det føles helt rart ut at det er Norges nasjonaldag i dag, når vi er midt inne i dypeste Peru og inkalandskap. Men må si gratulerer til alle landsmenn og til oss selv.

Dette har vært den rareste 17.mai i våres liv, tror ikke jeg trenger å begrunne hvorfor, men nå skal jeg begynne å fortelle hva vi har gjort i dag da. Den andre dagen av Inka Trail er den aller verste, noe vi merket svært godt på gruppen. Vi skulle komme oss opp til Dead Woman`s Pass, som lå på 4215 moh. Dette innebar at vi gikk oppover veldig lenge, mange timer. Naturlig nok er ingen i gruppen i helt lik form, og man kunne gå så raskt man ville i dag. Céline er svært glad i å gå i fjellet og suste avgårde, så kan ikke si jeg så så mye til henne i løpet av den første tiden av dagen, noe som ikke gjorde noe, synes det var veldig greit å gå alene i mitt eget tempo. Må ærlig si det var kjempeslitsomt og noen ganger fikk man bare lyst til å sette seg ned og ta en lang pause. Alle i gruppen bortsett fra Céline, som hadde passert for lenge siden, tok en pause ca halvveis, der vi fikk i oss litt energi i form av sjokolade og slikt. Deretter bar det videre på tur oppover og etter ca 4 timer tilsammen nådde jeg toppen, ca samtidig som canadierne. På toppen var vi alle veldig gira og fornøyde og tok fine bilder. Utsikten er nemlig veldig veldig fin og man kan se langt og masse flott landskap. Céline og jeg ville også feire nasjonaldagen og tok mange bilder med fargene rødt, hvitt og blått. Det ble en del av vår lille feiring, og vi sang begge nasjonalsangen og andre norske sanger inne i hodene våre gjennom hele dagen, en hyggelig ting å holde på med. Forresten var det ganske kaldt på toppen, selv om veien opp var fryktelig varm og slitsom. Etterhvert ankom hele gruppen og vi fikk tatt gruppebilde, før vi satte i gang med veien nedover. Vi skulle til ca 3600 moh, der campen vår var. Å gå nedover er ikke akkurat helt enkelt det heller, og nå var det knærne som fikk kjørt seg mest. Da jeg kom ned skalv knærne haha. Céline var som vanlig først nede, og da Jeff og jeg kom ned, fant vi ut at vi skulle strekke ut, noe som sikkert var veldig lurt. Denne turen nedover tok oss omtrent 55 minutter, og da alle var nede spiste vi en god lunsj. Også i dag ble det tid til siesta i teltet, noe som var kjempedeilig, etter å ha overlevd den mest krevende dagen av Inka Trail. Tetid var også i dag klokken 17, og i dag var det faktisk enda morsommere med kortspill. Vi har en veldig fin gruppe og ler og tuller ca hele tiden, noe som gjørt alt kjempegøy. Middag ble det i dag også og etterpå la vi oss tidlig i dag og.

Fredag, 18.mai
Også i dag stod vi opp klokken 05.30. Glemte å fortelle om hvordan vi står opp, det er slik at bærerne kommer med coca te til teltet vårt og gir oss det. Klokken 06.00 er det frokost og før det pakker vi sakene våre. Etter frokost farer vi avgårde på tur. I dag så vi mange forskjellige inkaruiner. Dagen startet nokså hardt med mye oppover og på veien gikk vi forbi en av inkaruinene jeg nevnte nettopp, veldig fint. Jeg er glad vi har de hollandske jentene på gruppen, slik at jeg har noen å ta det rolig og sakte i oppoverbakker med. Deretter var det nedover en god stund og vi kom til enda en gammel inkaruin. Dette var rett før lunsj, og før vi kom til lunsjstedet, fikk vi tatt bilde sammen med en lama, noe jeg har hatt lyst til lenge, jeg liker nemlig lamaer svært godt. Ved lunsjstedet spiste vi oss mette og så begynte det å regne, noe vi ikke akkurat var så veldig glade for. Heldigvis hadde vi med oss regnponchoene våre, tok dem på oss og var klare for fortsettelsen. Det regnet og regnet masse og vi ble nokså våte, men kom oss tilslutt frem til enda en arkeologisk inkabygning. Her fikk vi informasjon og da hadde det også sånn ca sluttet å regne heldigvis. Da var vi mye mer fornøyde og klare for neste steg, eller man kan vel kalle det mange steg, det var nemlig mange trapper vi skulle gå nedover. Knærne elsker trapper og vi koste oss nedover her. Etter en stund ble det bedre og veien strakk seg mer utover. Vi kunne velge om vi ville gå til et arkeologisk sted, noe alle valgte og her tok vi mange kule hoppebilder med fin utsikt. Så bar turen til campsiten, der vi faktisk kunne ta oss en dusj. Dusjen var kald, men det var likevel deilig å føle seg rene, etter at vi ikke har dusjet gjennom hele Inka Trail. Etter dusj fulgte tetid, der vi også i dag fikk i oss pop corn og snacks og hadde det koselig. Noen, blant annet Céline, valgte å gå til enda et arkeologisk sted, imens vi andre satt og spilte kort. På et punkt ble det så mørkt inne i spiseteltet at jeg og Jeff satt oss utenfor og spilte kort på stoler. Da etterhvert vendte Céline og Stephan tilbake fra tur og alle ble med oss på mer kortspill. Vi hadde det veldig morsomt som vanlig og hygget oss masse utover til det begynte å nærme seg middagstid. En overraskelse kom etter middag, da fikk vi nemlig kake, nam nam. Alle storkoste seg og etterpå kom bærerne, man kaller den portere, og introduserte seg. Etterpå ga vi dem tips ettersom de hadde gjort en veldig bra jobb.
Jeg har ikke skrevet så mye om porterne, men de er absolutt verdt å skrive litt om. De er menn som bærer så og si alt for oss og campen. Maksimum vekt de kan ha på ryggen er 28 kilo, men det er veldig veldig mye. Man ser at de sliter og har det vondt imens de går, men det er jobben deres, så er ikke så mye man kan gjøre med. De er nokså små alle sammen og ser ikke så sterke ut, men det er de absolutt. Når de kommer bak oss på veien går vi inn til siden, slik at de skal kunne slippe forbi uten problemer. Vi har stor respekt for disse menneskene, og de er veldig flinke som gjør denne jobben. En morsom ting er også at man kaller dem papi, guidene gjør det pga de ikke vet alle navnene, og da har vi også gjort det. Det har blitt en morsom greie gjennom hele turen og det har vært mye tull og moro.

Lørdag, 19.mai
I dag er den store dagen vi skulle ankomme Machu Picchu og vi bestemte oss for at vi skulle være den første gruppen fra Inka Trail som kom dit, det kommer nemlig veldig mange mennesker raskt om morgenen til Machu Picchu. Dette medførte at vi sto opp 02.45 og gikk til check pointet klokken 03.00. Her var vi de første, men check pointet åpner ikke før 05.30, så det ble noen lange og kalde timer her. Da det åpnet var vi klare til kamp og kom oss gjennom porten. Vi var alle veldig ivrige, noen mer enn andre, og Céline og Stephan spurtet hele veien og kom seg frem til Machu Picchu aller først, det var bra gjort av dem. Vi andre gikk også i et raskt tempo frem til Sun Gate, der man ser Machu Picchu første gang. Der tok vi mange fine bilder, for deretter å komme oss nedover mot selve Machu Picchu. På veien tok vi mange bilder og hadde det hyggelig, og vi var fornøyde med å være første gruppe fra Inka Trail som ankom Machu Picchu. Vi møtte de andre der og tok gruppebilder og slike ting foran ruinene, slike bilder alle tar ved Machu Picchu og det ble mye fint. Alle var veldig glade da vi var der, og det var et fantastisk syn å se de store og godt bevarte ruinene. Etter å ha gått gjennom et check point, fikk vi en guided tur av guiden vår gjennom Machu Picchu. Vi fikk vite mye interessant og hadde det morsomt der inne. At vi hadde gått i 4 dager var noe vi var svært fornøyde med og tullet mye med. Den guidede turen varte en stund, og deretter hadde vi fritid til å slappe av alene. Vi fire jentene fra gruppen vår bestemte oss for å legge oss på gresset for å ta en power nap, vi hadde jo tross alt stått opp 02.45 og var ganske slitne alle sammen. Det er nok ikke mange som kan si at de har sovet på Machu Picchu haha, og det var veldig behagelig også. Etter å ha sovet og sett de flotte inkabygningene, tok vi bussen til Aguas Calientes. Der skulle vi ha vårt siste måltid sammen hele gruppen, og det var inkludert for oss. Maten var god og vi hygget oss. Etterhvert måtte vi si hadet til canadierne, de var veldig morsomme fyrer og vi likte dem veldig godt, så da var jo det litt trist naturligvis. Sammen med de hollandske jentene tok vi tog og buss til Cusco.

Turen har vært kjempebra og vi har hatt en kjempefin opplevelse! På sånne turer har gruppene mye og si, og vi har vært veldig heldige denne gangen og hatt en gruppe vi har trivdes kjempegodt med. Alle har tullet masse og gjort mye rart og ledd hele tiden. Selve opplevelsen av å gå den samme ruten som inkaene gjorde for lenge siden var også veldig bra. Må si det var veldig hardt til tider, men vi kom oss gjennom det og hadde en kjempefin tur. Tusentakk til alle sammen!

Vi kom til Cusco og spiste middag, for deretter å ta bussen til Arequipa. Her fikk vi også første klasse, og det gikk ganske greit denne bussturen også. Må igjen si at vi er veldig fornøyde med Machu Picchu! Anbefaler alle å gjøre Inka Trail, det er veldig hardt, men også verdt det.

Skrevet av kjercel 11:49 Arkivert i Peru Kommentarer (1)

Cusco 1 og Amazonas

En tur inn i regnskogen

Torsdag, 10.mai
Forrige innlegg endte med at jeg fortalte om hvor flotte og fine seter vi hadde på bussen til Cusco. Jeg kan nå si at det ikke på langt nær var så flott som vi håpet. På starten var det fint, men etterhvert bestemte de seg for å sette alle ovnene på fullt og det ble helt vilt varmt. Céline satt ved vinduet, noe som vil si tett inntill ovnen og setet hennes ble glovarmt. Luften ble også tett og ekkel og vi sov ikke akkurat mange timer på denne bussturen. Vi kom frem til Cusco rundt fire og klokken fem var vi klare for å sove på hostellet, Hospedaje Puñuna Wasi, der vi fikk lov til å sove, selvom vi bare betaler for neste natt. Vi sov da en stund og ble værende på hostellet til langt utpå dagen, sov og leste og generelt slappet av. Det var deilig etter den mildt sagt slitsomme natten. Da vi følte oss greit uthvilt gikk vi ut for å utforske litt av Cusco. Naturlig nok ble det litt shopping også, dette ser ut til å ha blitt en selvfølge for oss den siste tiden. Å titte i butikker med Sør-Amerikanske ting blir aldri kjedelig og vi ser nye, morsomme og fine ting absolutt hele tiden haha. En annen ting vi gjorde var å ta turen innom Bamba Experience sitt kontor for å få informasjon om turen vår til Amazonas, som starter i morgen. På veien til Plazaen hadde vi sett en vegetarrestaurant, noe som var perfekt for Céline, og vi bestemte oss for å spise der. Dette var veldig vellykket, og jeg spiste soyakjøtt for første gang, når man ser bort ifra soyaburger. Det jeg valgte var Lomo Saltado, noe som tydeligvis er en typisk peruviansk rett, så da ble det jo bra å endelig velge noe eksotisk, hehe. Etter en god middag tok vi en tidlig kveld og sovnet søtt i sengene våre.

Fredag, 11.mai
Også i dag tok vi en rolig formiddag og sov så lenge vi orket og slappet av med bok og pc. Deretter pakket vi sammen sakene våre og lot mesteparten av tingene bli innelåst i et bagasjerom på hostellet. Jeg glemte å nevne at vi i går bestemte oss for å kjøpe en ekstra bag på deling og sende som et ekstra kolli hjem til Norge. Derfor pakket vi den og bruker som bagasje til Amazonas. Turen gikk så til en internettcafé, der vi tilbrakte mange timer. Jeg fikk skypet en stund med mamma og Markus, noe som begge deler var veldig hyggelig. Det ble litt surr med Céline sin memory stick dessverre, men her i Peru funker ihvertfall bloggen hennes, noe som er veldig bra. Etter litt dårlig beregning av tid, ble middagen inntatt i et nokså raskt tempo, men det viktigste var at vi fikk i oss mat før vi skulle ta enda en nattbuss. Vi kom oss til bussholdeplassen og på bussen og oppdaget at vi merkelig nok enda en gang var plassert på 1.klasse, faktisk akkurat de samme setene som sist gang. Også denne gangen var vi svært gira og fornøyde, men det viste seg å være enda mer forferdelig enn sist gang. Det var om mulig enda varmere og tettere luft og vi følte nesten at vi ble kvalt. Mange slitne og utmattede blikk ble utvekslet gjennom natten og vi fikk kun et par timer søvn. 1.klasse er tydeligvis ikke like bra som det høres ut som!

Lørdag, 12.mai

Vi kom frem til Puerto Maldonado om morgenen og var begge to slitne og trøtte. I dag var vårt første møte med mototaxier, noe som vil si en motorsykkeltaxi. De har tre hjul og tja, vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men de var ihvertfall veldig kule. Vi kom ta til kontoret for turen vår og fikk informasjon. Etter at vi fikk en times tid til å spise frokost, møtte vi guiden vår for turen, Rony, og ble fraktet i en båt til en lodge i regnskogen. Dette var lodgen der restaunten var og vi skulle sove et annet sted, litt lenger borte. Vi fikk tatt en rask dusj, noe som var deilig etter den utmattende bussturen. Deretter bar det utpå en vandring i jungelen, der vi lærte mye om diverse eksotiske planter og trær- Det var veldig spennende og det er utrolig hvor mye rart som finnes. Noen av tingene vi gjorde var å smake på ulike rare frukter og å slå på noe som ble kalt et telefontre. Det var en morsom tur og vi koste oss i det tropiske klimaet, rart å gå i shorts igjen etter uker med ullklær
Da vi var ferdige med turen var det tid for lunsj og vi fikk servert god mat. På turen i jungelen var det forresten kun Céline og jeg som var på gruppen.Etter lunsj fikk vi slappet av en stund i hengekøyene, noe som var kjempedeilig og avslappende, jeg liker hengekøyer. Nå fikk vi også beskjed om at vi skulle få en ny person i gruppen vår, en tysker som het Niklas. Han var veldig hyggelig og ble med oss på neste aktivitet, tur til Isla de Monos, Apeøyen. Før dette var det tid for å bade i elven, Rio de Madre. Her dekket vi oss også helt inn i gjørme, noe som visstnok skulle være bra for huden. Det var ganske morsomt og vi følte oss som to små barn i barnehagen. Å vaske av gjørmen var derimot ikke så enkelt, og vi følte oss nokså skitne etterpå. Det vi gjorde etterpå var at vi tok en tur innover Isla de Monos for å se etter aper, noe vi ikke så særlig mange av. Jaja, slik er det og vi tok turen til middag. Maten var god nå også og etter at magene våre var fulle tok vi turen til lodgen der vi skulle sove. Der sosialiserte vi oss litt med guiden og Niklas, før vi gikk til sengs, noe som var svært deilig etter natten jeg har fortalt om.

Søndag, 13.mai
I dag skulle vi dra til en innsjø, Lake Sandoval. Etter frokost begynte ferden og vi tok en båt et lite stykke. Deretter gikk vi ca 3 km og kom frem til båten vi skulle ta. Den måtte padles, noe guden heldigvis tok seg av. Det var kjempefint der og innsjøen var veldig pen.Solen var stekende og vi ble kjempevarme, derfor var det deilig at vi fikk badet etter en stund. Vi spiste også god lunsj, som var pakket i noen slags blader, noe som tydeligvis var typisk for regnskogen. Det var en ny og morsom opplevelse. Etter lunsj var det ca to timer mer i båt og vi så masse aper. Det var flere forskjellige typer og de svingte seg i trærne og holdt på, noe som var veldig morsomt å oppleve. Naturlig nok måtte vi også gå tilbake de ca 3 kilometrene. Det var en hyggelig tur og vi så enda flere aper. Vi kom til lodgen rundt fem og fikk en liten stund til å slappe av før vi gikk ut på tur i mørket. Her hadde vi alle hodelykter og så diverse ting. Blant annet kjempestore og ekle edderkopper. Turen gikk rett til dit vi spiser og vi fikk i oss god mat igjen. Også i dag gikk kvelden til sosialisering med Niklas og guiden, etterfulgt av en tidlig natt.

Mandag, 14.mai

I dag begynte dagen svært tidlig, og vi skulle avgårde ca klokken 6. Det som sto på programmet var Canopy Walk og zip-line, noe som viste seg å være veldig morsomt. Tror jeg har prøvd å forklare zip-line før, vi gjorde ihvertfall noe lignene i Brasil, Bonito. Det er at man sitter fast i en line, her var det veldig høyt over bakken, høyt oppe i trærne. Man slenger seg ut og suser i full fart over tretoppene. Dette var morsomt og vi gikk også over en bro høyt over trærne. Det var en morsom start på dagen og vi spiste frokost etterpå. Deretter var det visst tid for å forlate regnskogen og vi satt oss på båten tilbake til Puerto Maldonado, der vi skulle tilbringe resten av dagen. Her møtte vi en amerikansk jente, Krissie, og vi var med henne hele dagen, veldig hyggelig. Første stopp på turen var serpentario, der vi så mange ulike slanger og også fikk holde noen, noe som var morsomt og spennende. Deretter dro vi til markedet, der vi ble forlatt av guiden vår, for å klare oss på egenhånd resten av dagen. Det gikk helt fint, bortsett fra at vi hadde mye tid til å utforske en ganske så liten by. Vi endte opp med å sitte på lunsjrestauranten i ca 3 timer og spille kort. Dette var også på grunn av at det var mye regn og vi ville ikke gå ute. Vi tok også enda en tur til markedet og shoppet litt, og gikk opp i et høyt tårn, der vi hadde god utsikt over hele byen, noe som var kult og vi så regnskogen strekke seg langt utover. Vi gikk deretter for å spise middag, og ble også kjent med to amerikanske gutter. De var veldig morsomme og hyggelige og ble med på kortspillet. Vi hadde det derfor svært morsomt den siste tiden og fant deretter bussen. Dessverre har vi igjen de samme setene, men håper for guds skyld denne turen blir bedre enn de to foregående. Vi får krysse fingrene, men jeg kan allerede føle at luften er ganske tykk og jeg er litt kvalm. Ønsk oss lykke til og jeg håper vi overlever!

Skrevet av kjercel 07:20 Arkivert i Peru Kommentarer (0)

La Paz

Siste stopp i Bolivia

Søndag, 6.mai
I dag er det Céline sin bursdag, noe vi hadde gledet oss lenge til å feire. Vi fant fort ut at dagen ikke kom til å bli like bra som håpet, ettersom hun hadde kastet opp hele natten og var kvalm. Dette fortsatt utover morgenen og dagen. Vi fant oss et billig hostel som het El Lobo, ulven, noe som passer utmerket, i og med at jeg liker ulver. Rommet var veldig lite, knapt plass til to senger, men Céline sloknet på 1, 2, 3, noe som kanskje sier noe om hvor dårlig hun var, stakkar. Etter et par timer i sengen gikk vi ut for å spise lunsj, noe som var veldig godt. Etter dette slappet vi litt av på plazaen i La Paz i solen. Det var behagelig, men Céline var ikke bra og oppoverbakkene tilbake til hostellet var ikke akkurat kurante og det ble mer soving etterpå. Etter å ha brukt et par timer på internett på hostellet, gikk vi ut for å spise, noe som ikke var særlig morsomt heller. Dette har vært verdens værste bursdag, ikke bra! Må også nevne at begge måltidene i dag ble inntatt på samme restaurant, Banais, det var veldig god mat der.

Mandag, 7.mai
Grunnet den ille dagen i går, bestemte vi oss for at bursdagen skulle være i dag istedenfor. Derfor satte jeg på alarmen min litt før vi skulle stå opp, for å klargjøre for dagen. Céline lå og ante fred og ingen fare, imens jeg tullet rundt og styrte. Hun fikk fargerike papirbånd over hele dynen, i tillegg til fine gullfargede bokstaver med initialene hennes ved puten. Jeg pyntet også meg selv med fargerike bånd og bursdagshatt. Deretter var det tid for selve vekkingen, noe som bestod i at jeg sang vår flotte bursdagssang og spilte med en søt tamburin jeg hadde skaffet for anledningen. Etterpå tutet jeg med sånn liten fløyte og hun våknet forskrekket opp. Vi hadde det morsomt og tok mange bilder med disse rekvisittene, og hun fikk naturligvis en hatt hun også. Gaveutdeling var det også tid for, og hun fikk en bukse, veske, armbånd og kjede. Det sier vel seg selv at hun har vært med på å velge disse gavene, men vi har bestemt oss for å fullføre gavene til hverandre i Lima, vårt siste stopp. Heldigvis følte Céline seg bedre i dag og etter forfriskende dusjer dro vi til Banais for bursdagsfrokost. Det var godt og vi hadde det hyggelig.

Etter den gode frokosten gikk vi ut på plazaen for å slappe av i solen og lese bok. Det var behagelig og deilig å slappe av og synke maten før dagens store aktivitet begynte. Den store aktiviteten for dagen var nemlig shopping, noe vi klarte med glans. Mesteparten av det vi kjøpte var gaver, og derfor skriver jeg ikke hva her, men vi var ihvertfall svært fornøyde med dagens fangst, noe ikke bagene våre var. Etter den morsomme shoppingen vendte vi igjen tilbake til Banais for bursdagslunsj, nam nam. Etterpå shoppet vi enda litt mer og så gikk vi tilbake til hostellet og gjorde oss klare for kvelden. Kvelden begynte med middag på Banais, noe som kunne ha vært rolig og enkelt. Vi hadde et problem, vi hadde nemlig ikke tatt med oss hattene og bursdagsrekvisittene. Derfor tok jeg en snartur ut i La Paz og fant en bursdagsbutikk. Der ble det igjen storshopping, med fine hatter, fem ballonger, og siste men ikke minst, Bobby. Bobby var et hundehode man kunne ta på seg som en maske. Den var kjempekul og ble en slager utover kvelden. På veien fra butikken blåste jeg opp ballonger og satt en på hver finger, noe som resulterte i mange rare blikk. Fornøyd kom jeg tilbake til restauranten og vi koste oss med god kake.
Etter middagen hadde vi planer om å dra ut for å ha det morsomt, noe som viste seg å være vanskeligere enn man kunne dro. Vi skulle til Hard Rock Café, men fant ut at den var stengt på mandager. Derfor satt vi oss i en taxi og sjåføren skulle vise oss hvor vi burde dra. Det ble en ganske lang kjøretur, og vi ble mer og mer skeptiske, ettersom det var få mennesker der. Tilslutt bestemte vi oss rett og slett for å droppe det og dro tilbake til hostellet. Jeg har glemt å nevne at man kan kalle La Paz for Little Israel, grunnet at det er israelere absolutt overalt. Grunnen til at jeg sier dette er at da vi kom tilbake til hostellet, irriterte over den mislykkede jakten etter fiesta, traff vi noen israelske gutter på hostellet. De viste seg å være kjempehyggelige og vi var med dem resten av kvelden. Her ble Bobby en stor slager og vi fikk oss en god latter når noen av dem danset og sang med et hundehode på. Bursdagen endte nokså sent, vi var vel i seng på morgenkvisten rundt klokken 5. Jaja, man har jo bare bursdag en gang i året. Denne dagen har vært kjempefin og en verdig bursdag! Gratulerer igjen med dagen!


Tirsdag, 8.mai

Jeg våknet i dag rundt 10.40, grunnet svært mye bråk i trappene og rommene rundt, hørtes ut som de ommøblerte hele hostellet med store maskiner. Céline derimot merket ingenting, og 13.10 ble jeg nødt til å vekke henne, rumlingen i magen min begynte å ta over for høfligheten. Hun synes det var nokså greit da, hadde jo tross alt fått 8 timer søvn. Vi dro igjen til Banais for å spise frokost/lunsj rundt 15. Etterpå bestemte vi oss for å bruke mer penger og shoppet enda mer gaver, nå kan dere der hjemme glede dere altså, får vi håpe ihvertfall. Deretter slappet vi igjen av på plazaen med bøkene våre. Det ble litt kaldt etterhvert og vi søkte tilflukt på Banais med kakao og kaffe. Céline har mistet en del linser og vi fant en optiker og kjøpte nye. Så var det middagstid og vi tok vårt siste måltid på Banais, ihvertfall på en lang stund vil jeg tro. Da middagen var over trasket vi tilbake til hostellet hvor vi pakket og la oss, klare for morgendagen, som begynte klokken 05.00.

Onsdag, 9.mai
Som sagt begynte dagen i dag klokken 5, grunnet at da gikk den første av tre busser vi skulle bruke dagen på. Den tok oss til en fin by som heter Copacabana, der vi ble ført til et hotell vi kunne slappe av på med sofaer og gratis internett. Vi koste oss og gikk også ut i byen for å kjøpe brød og yoghurt. Jeg hadde ganske mange bolivianos igjen, og brukte restene på en god lunsj på dette hotellet. Deretter var det tid for neste buss og nå gikk ferden over grensen til Peru, til Puno. Morsomt å få enda et stempel i passet og traske over en ny grense. Vi har ikke merket veldig mye forskjeller enda, men en ting har jeg lagt merke til. Det er at doene vi har brukt hittil ikke har dosete og er veldig lave. Hmm, får satse på at dette ikke er slik vi kommer til å ha det de siste ukene, men vi overlever vel uansett. Vi kom oss til Puno, der vi fikk tilbud om å være med på en båttur for å se noen som er kalt flytende øyer. Vi grep sjansen, og det var kjempekult. 60 øyer på Lake Titikaka, som er bygget opp av jord og gress og var veldig stilig. Etter båtturen spiste vi middag på bussstasjonen og var klare for bussturen videre. Beskjeden vi hadde fått var å møte opp klokken 21.00. Vi så på klokkene våre og møtte opp til denne tiden, for plutselig å få beskjed om at i Peru er ikke klokken det samme, men en time bak, altså 20.00. For deres informasjon der hjemme, vil det si at vi nå lever 7 timer bak dere, altså blir det enda mer avansert med kommunikasjon. Vi slappet derfor av en time til, for deretter å stabbe oss til bussen. Etter storshoppingen i La Paz har vi begge to nå en ekstra liten sekk på den store sekken, noe som gjør sekkene våre enda større enn de var før, selv om det nesten er umulig. Vi kom oss på bussen og ble møtt av en uventet overraskelse. Uten at vi vet hvorfor, har vi fått plass på 1.klasse. Vi sitter nå i store og komfortable seter og har det egentlig veldig deilig. Morsomt å oppleve dette også. Dette ble et veldig langt blogginnlegg merker jeg, men nå skal jeg benytte meg av de gode setene og sove. Kan jo si hva planene fremover er, det er tur til Amazonas, 3 netter fra 11.mai. Fra 16.mai skal vi gå inka trail, 3 netter det også. Natta.

Skrevet av kjercel 14:19 Arkivert i Bolivia Kommentarer (0)

Uyuni

Torsdag, 3.mai
Etter litt surring med hvor vi skulle, kom vi oss frem til kontoret der turen vår i Uyuni skulle starte. I mailen vi hadde fått stod det at vi skulle til Red Planet Office, noe vi da antok at alle visste hvor var, men det var ikke tilfellet. Som sagt kom vi oss tilslutt frem dit, der alle ventet på oss. Vi hadde ikke fått beskjed om at vi ikke skulle ta med all bagasjen, så vi surret og ompakket til vi hadde både det jeg og Céline trengte i hennes bag. Noe annet vi også måtte gjøre var å kjøpe vann for de tre neste dagene, men tilslutt ble også vi klare for avreise. Denne turen tilbringes i en jeep med en gruppe på seks personer. Vi kom på gruppe med et nederlandsk par, Kevin og Saiska, og et amerikansk par, Connor og Karolyn. De var veldig hyggelige alle sammen og vi kjørte avgårde mot neste stopp, noe som viste seg å være noen gamle tog. De var kule og vi fikk tatt bilder. Etter dette dro vi til en saltfabrikk, der de behandlet saltet. Lunsjen ble i dag inntatt på et kjempekult hotell, der alt var laget av salt. Mange forskjellige morsomme figurer, veggene var av salt og også gulvet. Dere lurer kanskje på hvorfor jeg snakker så mye om salt, men det er fordi Uyuni er veldig kjent for at verdens største saltinnsjø er her. Den er kjempestor og alt er hvitt og etter lunsj dro vi til den. Her kan man også ta mange morsomme bilder, for eksempel slik at det ser ut som Céline står på hånden min eller at vi står på en flaske. Vi fikk tatt flere slike morsomme bilder og hadde det moro. Etter en snartur innom Uyuni by kjørte vi en stund i jeepen til der vi skulle sove. Denne natten ble det slik at man skulle sove tre og tre på rom, og ettersom resten er par, var det naturlig at Céline og jeg skulle splittes opp. Haha, første natten i Sør-Amerika der vi ikke sover i samme rom. Var jo helt greit det da, og etter middag gikk alle og la seg tidlig.

Fredag, 4.mai
Må ærlig innrømme at jeg blander sammen i dag og lørdag, vi stoppet mange steder og ikke helt enkelt å huske hva som var når. Ihvertfall, vi stod opp, pakket, spiste frokost og dro avgårde. Er veldig pent landskap her i Bolivia, flotte fjell med snø, innsjøer, fint lys og lamaer overalt. Vi har også sett mange flamingoer, og et annet dyr som ligner på lamaer, men som man får 5 år i fengsel dersom man skyter. Med andre ord, vi dropper å skyte disse dyrene denne gangen. Etter noen stopp på veien havnet vi der vi skulle tilbringe natten. Vi skulle alle sammen sove i et rom, ganske trangt og kaldt, men ellers bra der. Lunsjen ble inntatt her og vi nøt solen en liten stund, før vi satt oss i bilen og dro avgårde til en varm kilde. Her badet vi i deilig, 35 grader varmt vann, noe som var stor kontrast til den kalde lunsjen. Det var kjempedeilig og etter dette dro vi og så litt diverse, blant annet en grønn innsjø. Den var veldig stilig og vi så også andre, pene ting på veien. Etter en god stund i bilen var det tid for å vende tilbake til middag. Vi fikk servert noe tradisjonell bolivansk drikke og satt oppe en stund og hadde det hyggelig. Rommet vårt var som sagt kaldt, og tross flere tepper, ble det en ganske så kald natt.

Lørdag, 5.mai
Etter frokost fikk vi beskjed om å gå i forveien, og trasket bortover i det fine landskapet i Bolivia. Etter en halvtimes tid ble vi plukket opp og vi kjørte til den røde innsjøen. Det sier seg selv at vannet her var rødt, og det var veldig kult. I vannet sto også mange flamingoer og det var et veldig pent syn. Vi kjørte deretter avgårde for å se på noe som ble calt Arból de las piedras, steintrær. Her var det steiner som var formet av vinden i mange kule og fine former. Vi var her en liten stund før vi igjen satte avgårde. Lunsjen i dag ble inntatt ved en annen fin innsjø, og nå var det faktisk kjempevarmt. Vi lå litt i solen og leste, før vi trasket i vei og ble plukket opp i bilen. Dette var siste innspurt av turen og vi stoppet et par ganger til på veien tilbake til Uyuni. På forhånd hadde vi fått beskjed om at vi skulle være tilbake senest 17.30, og alle hadde planer om å ta bussen til La Paz 20.00. Klokken 17 var vi midt ute i ødemarken og alle ble litt stresset. Vi rakk heldigvis bussen akkurat, da vi var i Uyuni 19.30. Turen har vært veldig fin og vi har sett og opplevd masse! Det var altså nå klart for enda en nattbuss, noe vi ikke akkurat har savnet. Sov litt underveis, men koste oss ikke akkurat veldig i bussen. Céline ble også kvalm og har begynt å få omgangssyke, uff ikke bra.

Skrevet av kjercel 13:36 Arkivert i Bolivia Kommentarer (0)

Potosi

Mandag, 30.april
I dag fikk vi beskjed om at vi måtte fikse egen transport til neste stopp på reisen, Potosi. Det var fordi det var en fridag i dag og da måtte vi visst bare gjøre det. Gikk fint det og vi fant ut at vi skulle ta bussen klokken 17. Da hadde vi mye tid til å traske litt rundt omkring i byen og se. Vi klarte å få shoppet litt i dag også da. Vi fant tilslutt bussen vår og fant ut at vi var de eneste turistene. Haha, det var jo greit det da, og bussen var helt ok, men vi kan trygt si at vi har hatt bedre busser. Da vi gikk av bussen i Potosi merket vi fort hvor kaldt det var, og fikk senere vite at det var minusgrader. På hostellet vi fant fikk vi sove under tre ulltepper og hadde på oss ullklær, så vi overlevde natten ihvertfall.

Tirsdag, 1.mai
Da vi sto opp var vi raske til å kle på oss to lag med ull for å være klare for dagen. Vi gikk litt rundt i Potosi i dag, blant annet prøvde vi oss litt på diverse internettcafeer. Det ble tid til shopping i dag også, og i dag fikk jeg kjøpt noen gaver til dere hjemme og til Céline, grunnet at hun snart har bursdag. Vi er nå på ca 4000 m.o.h tror vi og har hørt mye om høydesyke. Hittil kan det virke som at vi ikke har blitt så veldig sterkt påvirket av det heldigvis, men vi føler oss begge litt tunge i hodet og generelt slitne. Det er også rart hvor fort andpustne man blir, etter kun å ha løftet opp den store sekken, føler man pusten gå fortere. Vi har skjønt at vi bare må ta det rolig og ikke gjøre ting fortere enn vi må. Derfor går det egentlig ganske fint, og vi tok også en kopp med coca te, som visstnok skal hjelpe mot høydesyke. Følte oss litt bedre etter det, men tja, vet ikke om det hjalp jeg. Etter dette fant vi et supermercado og fikk kjøpt litt diverse mat. Planen var så å komme oss til hostellet, noe som viste seg å ikke være så enkelt. Vi hadde visst rotet oss bort og endte tilslutt opp med taxi, det koster tross alt kun rundt 10 kroner for en tur. På hostellet gjorde vi oss klare til middag og spiste deretter god mat. Denne byen er veldig fin og koselig og vi har det hyggelig her, selvom man trygt kan si at det er nokså kaldt.

Onsdag, 2.mai
I dag benyttet vi oss av busspasset vårt og en inkludert aktivitet, dagstur til noen aktive gruver. Vi ble plukket opp av en søt liten van som ifølge vinduet het Danny. Så kjørte vi med en hyggelig guide til gruvene, der vi fikk på oss full drakt. Vi hadde bukse, jakke, hjelm og hodelykt og følte oss som ekte gruvearbeidere. Guiden fortalte oss masse om arbeiderene og også om coca leaves, som alle tygger hele dagen, grunnet at de ikke spiser lunsj i arbeidstiden. Vi smakte også på disse bladene, det var ikke det beste vi har smakt, men skjønner jo at de må ha det. Deretter bar det inn i gruvene, der vi gikk gjennom mange trange tunneller med hodelyktene våre. Det var kaldt der inne og vi lærte om hvordan de arbeider i gruvene. I dag møtte vi også en gud, kalt Tío. Det var en statue og alle må ofre ting til han hele tiden, blant annet coca leaves, sprit og sigaretter. Vi fikk også beskjed om å gjøre det og helte diverse ting på statuen. Jaja, er jo en opplevelse det også. Vi gikk litt mer rundt i gruvene og tittet, og var egentlig veldig fornøyde med aktiviteten, var spennende å lære om dette.
Etter aktiviteten dro vi til hostellet for å spise lunsj, for deretter å gå mer rundt omkring i byen. Vi trasket og tittet en stund, og spiste deretter middag. Så tok vi taxi til hostellet og fikk med oss bagasjen vår, før vi igjen satte nesen mot en bussterminal. Bussen var grei den, bortsett fra at noen dumme tyskere fremfor oss fant ut at de skulle utnytte setene til det fulle, noe som førte til at vi ble most. Vi overlevde likevel turen og kom til Uyuni rundt midnatt. Her fant vi oss som vanlig et hostell og la oss til å sove, god natt.

Skrevet av kjercel 13:35 Arkivert i Bolivia Kommentarer (0)

Santa Cruz og Sucre

Den forste tiden i Bolivia

Torsdag, 26.april
Gikk nokså greit med toget og vi kom frem til Santa Cruz rundt 8-9. Vi satt oss i en taxi som kjørte oss til et hostell. Det kostet 30 BOL, noe som er ca 1/3 av hva de billigste hostellene vi hadde i Brasil var. Tror det sier noe om hvor billig Bolivia er! Vi slo oss ned på hostellet, for deretter å gå ut i byen for å kjøpe ting på supermarkedet. Deretter gikk vi til hostellet for å spise, og gikk så ut igjen. Først var vi litt på en internettcafé og etterpå trasket vi til et marked som het 7 Calles. Her var det ikke veldig mye spennende, men vi fant noen andre små butikker. Her kjøpte vi oss bukse og genser, og jeg kjøpte også skjerf. Vi syntes det var veldig billig her, men fant senere ut at det vi kjøpte her kostet ca dobbelt så mye som det kostet i andre byer. Vi vendte deretter igjen tilbake til hostellet for å gjøre oss klare, og så gikk vi ut for å spise. Vi hadde fått anbefalt en restaurant av en belgisk jente vi møtte, og spiste derfor der. Det ble pizza på begge to og vi koste oss. Det neste vi gjorde var naturlig nok å gå til sengs.

Fredag, 27.april

I dag hadde vi bestemt oss for å dra til en nasjonalpark, Yvaga Guazu. Vi hadde fått vite at det var greit å ta en buss dit, men vi fant aldri bussen og endte opp i taxi, det er billig uansett, så var egentlig ganske greit det også. Vi kom dit og fant ut at vi var de eneste turistene og at de bare hadde guidete turer på spansk. Det var ikke noe annet å gjøre enn å gjøre det beste ut av det, og vi fikk derfor en boliviansk guide. Ble egentlig ganske imponert over hvor mye jeg klarte å forstå og oversette, litt artig. Céline viste seg også å være veldig flink og vi forstod sånn ca det meste. Det vi så var masse fine planter og trær, og også noen morsomme aper og slike ting. Etterpå spiste vi lunsj og is og tok en taxi tilbake til byen. Vi var en stund på hostellet, for Céline skulle fikse bilder til bloggen, og jeg leste imens. Så fant vi ut at vi skulle spise middag og endte med akkurat det samme som i går. Det gjelder å spise det man er fornøyd med, og vi har også hørt mye om dårlig mat og salmonella her i Bolivia, og derfor er det lurt å spise der det virker nokså trygt og rent. Etter dette fant vi ut at vi hadde lyst på kake, og fant hvert vårt gode kakestykke. Jeg spiste Oreokake, namnam, men ikke like god som i Norge. Vi satt og spiste dette på den store plazaen her. Det var veldig koselig der.

Har vel faktisk glemt å nevne at Bolivia er kjempekaldt. Vi syntes Santa Cruz var kaldt, men stedene vi dro til etterpå viste seg å være enda kaldere. Det som gjelder her er å kle på seg med ull og mer ull, og vi har allerede hevet flere shortser og t-skjorter.

Lørdag, 28.april
I dag dro vi til Samaipata. Det er en by ca 3 timer utenfor Santa Cruz. På veien dit kjørte vi i en liten minibuss med masse bolivianere, og det føltes som vi var på boliviansk familietur haha. Tilslutt kom vi oss frem til denne byen og den viste seg å være veldig koselig. Først spiste vi lunsjen vår på en fin plaza, der vi ble kjent med en hund som ville ha maten vår. Deretter gikk vi til en café for å spise crepes og drikke brus og kaffe. Det var hyggelig, og da vi gikk ut av cafeen møtte vi Anna, tyskeren. Det viser seg at vi møter henne overalt, noe som er ganske spesielt! Men det var hyggelig. En peruviansk jente vi hadde kjørt hit med, kom bort til oss og lurte på om vi ville være med til El Fuerte, hovedpoenget med byen. Det er masse inkaruiner og vi dro dit med henne. Vi møtte en kjempehyggelig guide, en søt gammel dame med god engelsk. Med peruvianeren tok vi en guidet tur rundt omkring her og vi lærte masse og så mye fint. Vi hadde bestemt oss for å gå tilbake, ca 10 km. Dette ble guiden og peruvianeren med på og vi begynte å traske. Det var en veldig hyggelig tur, men litt skummelt, fordi det ble mørkt på slutten. Da vi kom ned til hovedveien fikk vi sitte på med en buss de siste tre kilometrene til byen, bedre det enn å bli kjørt ned på en bekmørk vei. Vi ordnet transport tilbake til Santa Cruz, spiste god middag, og ble så plukket opp og transportert tilbake til hostellet vårt. Der la vi oss til å sove og sov godt et par timer.

Søndag, 29.april

Det neste transportmiddelet vi skulle ta på turen vår viste seg å være fly til Sucre. Vi sto derfor opp tidlig, kom oss til flyplassen, sjekket inn og satt oss på flyet. Føltes nesten litt rart ut med fly etter alle bussene. Flyet mellomlandet et sted og vi kom til Sucre rundt 10.30. På flyet møtte vi to israelere, Omer og Idu, som vi hadde møtt med Anna før. De ble med til hostellet vårt og vi slo oss ned der. Her var det kjempestore og behagelige senger, og taket var så høyt at man kunne stå oppe i køyesengen, med masse plass over deg. Det var bra og vi slappet av litt, for vi bestemte oss for å dra til et marked i en by ca 1,5 time unna. Vi tok taxi med israelerne og kom oss dit. Vi trodde markedet skulle være større, men fikk likevel kjøpt oss en del. Kjøpte enda en ullgenser, skjerf, sokker og litt småting. Her var det altså billigere enn i Santa Cruz, og man fikk en varm ullgenser for ca 110 BOL, ca samme som norske kroner, det kan man si er billig.
Etter en stund var vi fornøyde og tok den samme taxien tilbake til hostellet, der vi surret litt rundt. Céline prøvde også å sjonglere med noen baller de guttene hadde kjøpt, noe som ikke var så lett haha. Vi hadde det morsomt og Anna ble med oss ut og vi fant oss en restaurant. Der spiste vi god mat og hygget oss. Deretter gikk vi naturligvis til hostellet og la oss etterhvert. Har vært en veldig hyggelig dag! Det viser seg at isralere er veldig hyggelige og morsomme mennesker.

Forresten maa jeg legge til en ting. Celine har i mange dager naa provd àa oppdatere bloggen sin, men blogg.no fungerer ingen steder! Det er veldig irriterende, men hun har ihvertfall skrevet alt mulig, saa naa prover vi ulike internettcafeer for aa prove aa faa det til!
En annen ting er at jeg ikke har dekning paa telefonen i Bolivia, saa hvis jeg ikke svarer paa sms, er dette grunnen.

Skrevet av kjercel 09:25 Arkivert i Bolivia Kommentarer (0)

Pantanal

Midt inne i regnskogen

Lørdag, 21.april
I dag ankom vi som sagt Pantanal, som er en regnskog. Vi bodde på et sted som het Santa Clara og ble vist til rommet vi skulle sove i. Det var et dorm og virket veldig fint. Området var også veldig bra, svømmebasseng, flere steder med hengekøyer, inkludert alle måltider, ping pong og mye morsomt. Det er også en maskin som gir oss kaldt, renset og fint vann. Veldig fornøyde med stedet her altså! Det første som skjedde da vi kom frem var at vi spiste god lunsj og fikk litt informasjon om oppholdet. Deretter sov vi litt i hengekøyene. Så var det tid for vår første aktivitet, som var car safari. Vi kjørte rundt i en åpen bil med en gruppe som bestod av oss, fire danske jenter og tre mennesker fra Nederland. På denne turen så vi flere ulike dyr. Mange fine og fargerike fugler blant annet. Vi så også caymans, noe som enten er krokodiller eller alligatorer, vi er ikke helt sikre. Vi holdt også en liten av disse som guiden fanget for det. Naturligvis slapp han den ut etterpå, men det var litt artig. Vi så også mange capavaras, waterpigs, vanngriser, vet ikke helt hva det heter på norsk, men det er ihvertfall verdens største gnagere. Det dyret vi dessverre så mest av var mygg, vi er som sagt i en regnskog og her kryr det av mygg. Gjennom oppholdet brukte jeg ca 2,5 boks med myggspray, så det sier vel sitt. Da vi kom tilbake etter car safari var det middagstid, og etter det satt vi og sosialiserte oss med de andre i gruppen vår og flere som kom og var der. Det var en hyggelig kveld.

Søndag, 22.april
Denne morgenen var det tid for horseback riding og vi gikk til der stallen var, et par minutter unna. Der fikk vi noen fine, blå hjelmer og det så ut som vi skulle ned i gruver. Såpass dramatisk var det ikke, men vi fikk tildelt hver vår hest. Min viste seg å være den aller tregeste, og jeg måtte bruke en pinne som pisk for å få den til å gå. Jeg hadde ikke lyst til å slå den stakkars hesten hardt, så endte med å være bakerst i gruppen nesten hele tiden. Vi red en rundte og det var ganske artig. Jeg tenkte ikke særlig mye på hvordan jeg satt i starten og endte opp med å ha svært vondt i ryggen de neste dagene. Jaja, det var en fin og varm tur. Vi hadde blitt skremt med historier om hvor mange mygg det har, så før vi dro tok vi først myggspray på hele kroppen, for deretter å ta på oss langermet genser og bukse. Disse klærte imprignerte vi med to lag med myggspray og følte at vi stinket lang vei. Det hjalp faktisk og vi ble ikke altfor ille angrepet. Vi kom tilbake til lunsj og sov deretter mer i hengekøyene, veldig behagelige de der. Vi har nå også fått en tysk jente og et islandsk par i gruppen vår, hyggelig.

Etter pausen var det tid for mer safari, denne gangen kjørte vi også en stund i bil, og deretter gikk vi en tur rundt omkring. Vi så aper faktisk, noe som var morsomt. Her var det enda verre med mygg, det var ca 1000 mygg rundt oss hele tiden. Vi kom stinkende tilbake og spiste middag. Det var veldig deilig å dusje etter dette og føle seg ihvertfall litt rene før neste lag med myggspray ble sprayet på. Nå har de danske jentene og nederlendenderne dratt og gruppen har blitt mindre trodde vi. Ved middagen var det kommet fire nye nederlandske gutter og det viste seg at de skulle bli med i gruppen vår. De hadde et morsomt spill med terninger og vi var mange som spilte dette hele kvelden. Vi satt oppe med alle sammen til ganske sent og hadde det hyggelig, men fikk tilslutt lagt oss.

Mandag, 23.april
Gratulerer med dagen, pappa! Vet du leser dette senere enn 23. og at jeg skriver det senere, men jaja. Håper dagen var veldig fin:) Nå er det bare en måned til jeg har bursdag, altså fem uker til vi er hjemme!

Vi hadde sovet svært lite i natt, men var likevel oppe til frokost klokken syv og klare for båttur. Båten gikk på en elv og det var mye fint å se på. Et sted stoppet vi og kunne bade i vannet. I denne elven var det både caymans og pirajaer, og ca 10 meter unna oss lå en cayman og slappet av. Noen fisket også pirajaer rett ved siden av der vi badet. Det var litt artig å ha badet i en elv med slike dyr. Heldigvis ble ingen av oss spist opp av disse, det var bare myggene som fikk en bit av oss i dag. Vi kjørte båten tilbake og det var tid for lunsj. Vi gjorde deretter litt diverse i pausen, sov først litt i hengekøyene. Deretter ble vi med nederlenderne til en elv der vi så flere caymans. Så satt vi litt ved bassenget og etter dette var pausen over. Neste aktivitet i dag var pirajafisking. Jeg var ikke veldig god på dette, men fikk ihvertfall to små. Det var flere som fikk veldig mange og det var litt artig. Vi kom tilbake ganske tidlig i dag og fikk oss en lur i hengekøyen før dusj og middag. Etter middag i dag spilte vi kort en god stund hele kvelden. Lærte nye hollandske spill og lærte også bort blant annet bondebridge. Det var artig med spill og det ble ganske sent til sengs i dag også.

Tirsdag, 24.april
I dag skulle vi igjen på horseback riding. Denne gangen var det mye morsommere enn sist gang, ihvertfall for meg! Fikk den eneste hingsten i flokken, noe som vil si at den var ganske så gira. Den var visstnok sjalu på alle de andre hestene hele tiden, kan ikke si jeg vet hvorfor. Dette gjorde ihvertfall at den småbet mange av de andre hestene og jeg måtte hele tiden jobbe for å holde den unna de andre, moro. En gang sparket den også faktisk, noe som til og med sjokkerte guiden, haha det var gøy. Fikk også gallopert for første gang i livet mitt, og var egentlig veldig fornøyd med denne rideturen. En bra avslutning på et supert opphold her i Pantanal. Vel det var ikke helt over, vi spiste også lunsj og badet litt i bassenget og slappet av. Céline har forresten hatt vondt i øret sitt hele oppholdet her og har hatt det veldig vondt, noe som ikke har vært bra i det hele tatt. Heldgvis har hun spist masse smertestillende og klart å ha et veldig fint opphold her hun også.
Vi tok bil og buss og kom oss til Corumba, rett ved grensen til Bolivia. Her fant vi et hostell med svært hjelpsomme mennesker, som kjørte oss til legen før å sjekke øret til Céline. Det viste seg at hun hadde to bakterier i øret og halsen, og hun fikk antibiotika og sterke smertestillende. Etter dette spiste vi middag og la oss tidlig, første natten på 2 dager, der vi faktisk sov mer enn tre timer. Det var en veldig behagelig natt, bortsett fra at airconditionen gjorde rommet svært kaldt.

Onsdag, 25.april

Gratulerer så mye med dagen, Armand, verdens søteste lillebror! Glad jeg fikk snakket på Viber og sagt gratulerer! Håper dagen var kjempefin, hils han fra meg enda en gang, pappa.

I dag sto vi opp tidlig uten grunn. Vi trodde vi måtte dra tidlig, men fikk etterhvert beskjed om at toget vårt i dag gikk senere enn vi hadde antatt. I dag var nemlig dagen vi skulle forlate Brasil og komme oss inn i et nytt land, nemlig Bolivia. Vi pakket derfor sakene våre og kom oss til grensen. Vi fikk en overraskelse da vi kom hit, politikontoret åpnet nemlig ikke før en time senere, og vi måtte vente en stund før vi kunne få stempel og entre landet. Tilslutt gikk det og vi trasket bortover, hola Bolivia! Vi gikk nemlig inn i landet, noe som var litt stilig da. Her fikk vi enda et nytt stempel og mye begynne å si graciás istedetfor obrigada, noe som er litt uvant haha. Vi fant minibank osv og dro til togstasjonen. Nå sitter vi på toget for første gang på reisen vår. Toget er ganske behagelig, fine seter, eneste minus er at det er nokså vinglete. Nå skal vi snart få servert mat og deretter skal jeg sove, så skriver mer en annen dag!

Skrevet av kjercel 17:07 Arkivert i Brasil Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 10 av 41) Side [1] 2 3 4 5 »